Flere svenske busskontrakter reforhandlet under covid, trolig regelbrudd
En rekke busskontrakter i Sverige ble reforhandlet underveis og i årene etter covid-krisen. For noen av dem går det an å argumentere med at det dreide seg om vesentlige endringer, m.a.o. brudd på regelverket. Kontraktene burde i stedet vært lagt ut i anbud på nytt. Dette er konklusjoner i en fersk svensk forskningsrapport. Covid-krisen betød også et tilbakeslag for incitamenter i kontraktene som gjaldt økning i antall passasjerer.
Svenske Konkurrensverket har også et oppdrag når det gjelder forskning på anskaffelsesområdet. I rapporten «Covid-krisen och omförhandlade busstrafikkontrakt i Sverige» fins resultatene av forskning som doktor i økonomi, Gunnar Alexandersson, ved Handelshögskoen i Stockholm har ledet.
Sterk påvirkning
Covid-krisen påvirket anbudsdelen av busstrafikken mer enn noe annet tidligere eksternt sjokk, slår han fast. Tre år i ettertid påvirkes kontraktsvilkårene fremdeles av covid-krisen. Ved mer normale force majeure-situasjoner blir vanskelighetene ved å oppfylle kontraktsvilkårene borte etter en tid.
Krisen er preget av fem forhold, konstateres det i rapporten. Det ene er at det ble et større umiddelbart tap av reisende enn ved tidligere sjokk. Passasjerantallet ligger dessuten på et lavere nivå i lengre tid enn etter tidligere sjokk, og det er oppstått større forstyrrelser i organiseringen og gjennomføringen av anbudskonkurranser på området.
Et moment er også at regionene er blitt tvunget til å balansere krav til dels i motstrid med hverandre fra ulike typer lover og regler. I tillegg har staten måttet ut med store, ekstraordinære tilskudd til kollektivtrafikken.
Regelbrudd?
I utgangspunktet er offentlige kontrakter i den svenske kollektivtrafikken i prinsippet ikke tenkt reforhandlet i løpet av kontraktsperioden. Imidlertid skjer det i praksis relativt ofte, heter det, og behovet ble påtakelig under covid-krisen. Og det er ikke sikkert at dette foregikk innenfor rammen av anskaffelsesreglene. skriver forskerne i sin rapport.
Reforhandlingene i kontrakter der det var innlagt incitament i form av økt trafikk (antall passasjerer) ble i større grad reforhandlet enn såkalte bruttokontrakter. Bruttokontrakter kjennetegnes ved at alle inntektene fra billettsalg går til myndighetene. Fylkeskommunen/regionen påtar seg dermed inntektsrisikoen, mens operatørene i stor grad beholder kostnadsrisikoen.
Vesentlig endring
I de tilfeller der kontrakter med passasjer-incitament ble forvandlet til bruttokontrakter kan man argumenter med at det er skjedd en forandring i kontraktens overgripende karakter. Da burde kontrakten i stedet ha vært gjennom en ny anbudskonkurranse, bemerkes det i rapporten.
Konklusjonen er at covid-krisen kan få langsiktige virkninger på kontrakter og anbud i bransjen. Sannsynligvis blir passasjer-incitamentet mindre vanlig. En løsning for fremtidige anskaffelser for å håndtere problematikken med uforutsette hendelser med store virkninger kan være å angi «knekkpunkter» som utløser reforhandling av kontrakten, heter det.