Foreslår halvering av innkjøpt mengde rødt kjøtt i offentlig sektor fra 2025
Å forskriftsfeste nullutslippskrav i offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid kan gi flere nullutslippsmaskiner – ved å sikre at offentlige oppdragsgivere stiller krav. Slike standardiserte krav gir også forutsigbarhet for leverandører. De første kravene på dette område kan komme i 2025 og deretter kan utvides gradvis, slår Miljødirektoratet fast i en fersk rapport med bidrag til den grønne omstillingen. Det legges også til grunn en halvering av innkjøpt mengde rødt kjøtt i offentlig sektor fra 2025.
Miljødirektoratet leverte nylig rapporten «Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt- vurderinger og anbefalinger fra Miljødirektoratet». Det er svaret på Klima- og miljødepartementets anmodning til direktoratet om å vurdere hva Norges neste utslippsmål bør være. I rapporten vurderer Miljødirektoratet både ambisjonsnivå og mulige innretninger av målet som skal meldes inn til FN – og omtaler en rekke aktuelle tiltak.
Skjerpede regler – og premiering
Det slås fast i rapporten at offentlige anskaffelser er viktig for å fase inn nullutslippsmaskiner og -kjøretøy. Det offentlige antas å stå for rundt 70% av utslippene i bygge- og anleggsnæringen. Direktoratet gir uttrykk for at krav om at klima- og miljøhensyn skal vektlegges med minimum 30% vil bidra til økt bruk av nullutslippsmaskiner på bygge- og anleggsplasser i offentlig regi. Kravene trer i kraft 1. januar 2014.
Videreføring og styrking av virkemidler som bidrar til krav og premiering av nullutslippsmaskiner i offentlige anskaffelser kan gi betydelige utslippskutt i årene som kommer, konstaterer Miljødirektoratet. Innføring av nullutslippsløsninger på ferjer og hurtigbåter er en relativt lavthengende frukt, men det skjer ikke av seg selv. Statens vegvesen og mange fylkeskommuner har i lengre tid stilt lav- og nullutslippskrav i sine anskaffelser, etter statlige styringssignaler fra Samferdselsdepartementet. En mengde ferjesamband er elektrifisert, og andelen elektrifiserte hurtigbåtsamband er økende.
Nødvendig med kompensasjon
I beregning av utslippsreduksjoner fra disse tiltakene, har Miljødirektoratet forutsatt at det som planlagt innføres et nasjonalt krav til ferjer fra 2024 og hurtigbåter fra 2025. I tillegg inkluderer tiltaket utslippsreduksjoner før 2030 gjennom endringer i eksisterende riksvegsferjekontrakter. For å utløse tiltaket er det trolig nødvendig at fylkeskommunene kompenseres for merkostnader, understrekes det i rapporten.
Nullutslippsløsning i Kystruten kan bli et nøkkeltiltak for teknologiutvikling og utbygging av infrastruktur langs hele kysten, fremholder direktoratet. Dagens Kystruteavtale for Bergen-Kirkenes går ut i 2030, med ett års opsjon ut 2031. Sambandet driftes i dag av to operatører. Samferdselsdepartementet administrerer dagens avtale og det kommende anbudet. – Det kan oppnås nullutslipp i kontraktsperioden dersom det stilles utslippskrav i ny Kystruteavtale og kravet varsles tidlig slik at det er mulig å bestille, bygge og fase inn fartøyene de første årene i den nye avtaleperioden, poengteres det i rapporten.
… og rødt kjøtt
Gjennom krav i offentlige anskaffelser kan staten, kommuner og fylkeskommuner også regulere forbruket av rødt kjøtt ved å endre hva som tilbys i offentlige kantiner, skoler og institusjoner. Det er lagt til grunn en halvering av innkjøpt mengde rødt kjøtt i offentlig sektor fra 2025, skriver Miljødirektoratet. Endringer i etterspørselen i 2025 vil trolig få full effekt på utslippene først i 2027, da produksjonen trenger tid til å omstille seg.
Dersom informasjonsvirkemidler ikke er tilstrekkelig for å oppnå et kosthold i tråd med nye kostråd, fremhever direktoratet, kan en mulighet være å stramme inn virkemiddelbruken på de mer styringseffektive virkemidlene f.eks. gjennom et skjerpet krav i offentlige anskaffelser og høyere priser på rødt kjøtt relativt til andre matvarer.