Refleksjon 1 etter DFØs anskaffelseskonferanse – 30% klima- og miljø
Av siviløkonom og innkjøpsleder Øystein Sætrang
DFØs årlige anskaffelseskonferanse gikk av stabelen 8. oktober. Dobbeltkommunikasjonen rundt 30 %-regelen var påfallende.
Jeg fikk ikke viljen min. 1.1.2024 trådte kravet om 30 % vekting av klima og miljø i kraft. Daværende næringsminister Vestre trosset et nærmest samlet fagmiljø.
Jeg tenker fortsatt at det var en dårlig idé. Det ble mye støy. Innkjøperens fokus gikk fra å gjøre noe bra for miljøet til å tilpasse seg lovverket.
Heldigvis mener også anskaffelsesutvalget at det er en dårlig idé og problemet er forhåpentligvis løst i løpet av 2025 med ny LOA.
DFØs anskaffelseskonferanse ble fulgt på storskjerm fra fylkeshuset i Hamar.
Først ut var statssekretær Vegard Grøslie Wennesland. Han valgte å sole seg i glansen av 30 %-regelen. Kanskje han ikke visste bedre.
Litt senere på dagen hadde DFØ gjennomgang av statistikk som viste utviklingen innen miljøkrav. Det var lett å oppfatte budskapet dithen at 30 %-regelen er en suksess. Men så kom siste lysark med et todelt budskap:
· 30 % regelen har hatt god effekt fra 2023 til 2024
· Men: Husk at det er faktisk klima- eller miljøeffekt av krav og kriterier som teller mest
Det siste kan ikke tolkes på annet vis enn at hovedregelen om 30 % vekting kanskje ikke alltid leder til målet. Kanskje hovedregelen burde vært unntaksregelen?
For å tilfredsstille lovverket, så er det lett å flytte minimumskrav, som pr. def. er vektet 100 %, til et 30 % tildelingskriterium, som lett blir overkjørt av de øvrige 70 %, f.eks. pris. Flyttingen gir god score i DFØs statistikker, men gjør neppe noe bra for klima- og miljø.
En økning i antall anskaffelser som benytter § 7-9 på en eller annen måte, er ikke det samme som at kravet har hatt/får noen reell effekt på anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning. Det er jo i beste fall antakelser.
Det har DFØ skjønt, men å si det med rene ord og utfordre departementet, våger de ikke.
Dette skaper ikke tillit hos meg.