Masterutredning: All info om innovasjonspartnerskap inn på én nettside

Masterutredningen bærer navnet «Kunnskapsdeling innad i og mellom innovasjonspartnerskap – En kvalitativ studie av pågående innovasjonspartnerskap».

Grunnlaget for utredningen er bl.a. dybdeintervjuer med 14 personer. Dette inkluderer involverte i innovasjonspartnerskap gjennomført ved Stavanger kommune, Sykehuset Østfold, Bergen kommune, Haukeland universitetssjukehus og Statens vegvesen. Et intervju med en av de vinnende leverandørene er også gjennomført, likeledes intervjuer med ansatte i Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og Difi (nå Digitaliseringsdirektoratet) som arbeider tett på innovasjonspartnerskap

Av datainnsamlingen fremkommer det at det vil være mest hensiktsmessig å dele kunnskap knyttet til behovsavklaring, markedsdialog og konkurransegjennomføring, noe som er sammenfallende med hvordan kunnskapsdelingen praktiseres. Det påpekes at det for involverte i innovasjonspartnerskapene i enkelte tilfeller kan være noe utydelig hvor man bør henvende seg for å få innsikt i den relevante kunnskapen. Det stilles samtidig spørsmålstegn til om det er nødvendig at representanter fra Innovasjon Norge er representert i prosjektgruppen for hvert av innovasjonspartnerskapene.

Nettside og dokumentasjon

Konklusjonen i utredning går ut på det er hensiktsmessig å fortsette med kunnskapsdelingen slik den praktiseres i dag, men:

– Det påpekes at det i større grad kan tydeliggjøres hvor involverte i innovasjonspartnerskap bør henvende seg for å tilegne seg den aktuelle informasjonen. For å forbedre den praktiserte kunnskapsdelingen, foreslås å samle all tilgjengelig informasjon på én nettside. I tillegg kan det være aktuelt å legge til rette for at det i større grad dokumenteres og tilgjengeliggjøres erfaringer gjort i innovasjonspartnerskapene.

Utredningen belyser at det anses spesielt nyttig å dele erfaringer knyttet til hvordan behovskartlegging, markedsdialog og konkurransefasen er gjennomført. Med dette vil involverte i nåværende og fremtidige innovasjonspartnerskap kunne gjenbruke disse erfaringene, slik at de tilegner seg kunnskap knyttet til hvordan de kan gjennomføre de ulike fasene på best mulig måte i sine prosjekter.

Ideer til fremtidig forskning

Og i utredningen finner man også tips til mye interessant, fremtidig forskning:

• Innblikk i hvordan anskaffelsesmetoden innovasjonspartnerskap fungerer sammenlignet med før-kommersielle anskaffelser, og undersøke hvilken av disse som er best egnet for å øke innovasjonsgraden i offentlig sektor.
• Hva offentlig sektor oppnår gjennom innovasjonspartnerskapene. Når flere av innovasjonspartnerskapene er fullført, kunne det dermed vært innsiktsfullt å måle effekten anskaffelsesprosedyren har på innovasjonsgraden i denne sektoren.
• Gå dypere inn på aspekter rundt kjøpsopsjonen offentlig oppdragsgiver kan utløse etter at utviklingsfasen er fullført. I tillegg kunne det vært interessant å utforske hvordan prosedyren innovasjonspartnerskap kan utformes, slik at den bedre tilrettelegger for at mindre aktører kan delta.
• Hvordan kan man bedre definere følgevirksomhetenes rolle for å styrke innovasjonspartnerskapet.
• Hvordan man kan bedre beregning av kostnader.