Vil skjerpe plikten til å kreve lærlinger i offentlige kontrakter
Hvert år er det rundt 6000 søkere som ikke får læreplass. Nå foreslår regjeringen å skjerpe plikten til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, den såkalte lærlingklausulen. Målet er flere læreplasser og fagutdannede. Det skal gi bedriftene et større insentiv til å ta inn lærlinger, og vil være en fordel for de som allerede er gode på dette.
- Å innføre et krav om at minst ti prosent og alltid minst en person av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten, skal være en lærling, når det er et særlig behov for læreplasser i lærefaget.
- Å spesifisere at det er et «særlig behov for læreplasser» hvis det er klart flere søkere til læreplass til et lærefag enn antall inngåtte kontrakter.
- Krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter ble innført i 2017, og dagens minstekrav er at én lærling deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten. Kravet gjelder i bransjer hvor departementet i forskrift har definert at det er særlig behov for læreplasser.
Fungerer ikke godt nok
Klausulen slik den er i dag har hatt effekt, men fungerer ikke godt nok, viser en rapport fra Oslo Economics. Kravet til lærlinger kan nemlig oppfylles ved at bedrifter ansetter en lærling, men at lærlingen i liten grad får være med på arbeidsplassen og gjenbrukes i ulike kontrakter uten å delta i arbeidet.
Det ble inngått 25 000 nye lærekontrakter i 2021–2022.Det er et historisk høyt tall. Likevel viser Utdanningsdirektoratets statistikk at om lag 80% av søkerne får læreplass.
På høring
Forslagene til endringer i forskriften om lærlingklausuler sendes nå på høring og regjeringen mener det er viktig at endringene er godt forankret både hos arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonen.
Forskriften skiller ikke i dag på store og små oppdrag. Regjeringens forslag innebærer at kravene til bruk av lærlinger avhenger av oppdragets størrelse. I de store oppdragene vil dette føre til at kravene til bruk av lærlinger blir mer omfattende.
Tydeliggjøring
Det er i dag vanskelig for oppdragsgivere å vurdere hvilke bransjer som har et særlig behov, og dermed når de må ha med lærlinger. Det fører det uklarheter og merarbeid. Regjeringen ønsker å endre forskriften slik at et er tydeligere hva som ligger i vilkåret «særlig behov» for læreplasser.